Om meg.

http://www.youtube.com/watch?v=-1XWAg6WLSw

Jeg er heldig som får oppleve denne utrolige gleden og hengivenheten

Mine to flotte gutter tatt julen 15

Jeg og Glenn 17 mai 09

Her er huset mitt, det ligger landlig og fint til. Glimrende for både mennesker og dyr, og her er det god plass for både to og firbente. Det er bygd som generasjonsbolig.	Tatt januar 2016
	Utsikt fra eiendommen desember 07. Her er det god plass å boltre seg for både to og firbente.

Utsikt mot huset og eiendommen

Jeg og Glenn ved Polarsirkelsenteret sommereren 2006

Jeg har drevet med rasen siden jeg var 12 år gammel. Da hadde jeg mast om å få hund i mange år, men som de fleste foreldre, var min mor og far skeptiske til om dette var en interesse som ville vare, eller om jeg ville gå lei. Og interessen varte den……

Min første Golden, Jako`s Igor, trente jeg opp til klasse tre i lydighet, men han var ikke så glad i  å trene, han ville heller kose. Han var verdens snilleste golden, men jeg ønsket en hund jeg kunne kombinere med utstilling og bruks, og ”Rocky” var ingen utstillingshund, han hadde kun en testikkel.

Så to år senere fikk jeg min andre golden NUCH NLCH Jako`s Nico. Han var bare en fantastisk hund i absolutt alt. Han elsket å trene fra dag 1, og han var suveren i alt jeg prøvde han på. Kun 6 måneder stilte jeg han for første gang i klasse 1 i lydighet, og da fikk han ti på omtrent samtlige øvelser, men han bommet på hinderet. Slik gikk det slag i slag med han. Han fikk omtrent alltid noen og 190 poeng av 200 oppnåelige i klasse 1. Topp score var 197, 5. Han ble kun stilt et par ganger i klasse 11, med 186 som beste poengsum. I klasse 3 fikk han som oftest over 300 poeng, og da han kom opp i eliteklassen, trengte han et år for å gå seg til. Men da han var mellom fire og fem år, satset vi for fullt om å bli Norges beste lydighetshund, og dette året fikk han 316 poeng som toppscore, av maksimalt 320 poeng. Dessverre mistet han gerapokalen med et fattig halvpoeng dette året, på årets siste NKK stevne.

Samme året  reiste jeg og Nico med landslaget til Stocholm i nordisk mesterskap i lydighet. Etter dag 1 lå vi som nummer to, men dag to bommet han dessverre på neseprøven, og han havnet litt ned på listen. Men vi vant lagkonkurransen sammen med de andre norske ekvipasjene.Vi prøvde oss litt på bruks, og han hadde både godkjent karaktertest og godkjent brukshundkåring. 4 ganger stilte jeg han i jakt, med 3 HP som resultat. Da han var 4 år ble han utstillingschampion, han var i det store og hele nesten for god til å være sann. Nico var landskjent som en utrolig glad hund, og han elsket å få applaus. Jo mer publikum klappet, jo bedre gikk han. Tapte han poeng i ringen, var det fordi han ble for ivrig. Nico døde i 2000 av kreft, 12 år gammel, men selv på det siste ville han ikke sovne inn, han hadde en enorm livsslyst på tross sykdommen. To likegladssprøyter fikk han, uten at han sovnet. Det var et enormt tap for meg å miste han, jeg vil aldri få en slik

slik hund igjen

Heldigvis har jeg en datter etter han som også har gjort det veldig bra i lydighetsringen, og som har vunnet mange Cuper i lydighet, bl.a bergensmesterskapet. Hun er ni år og utstillingschampion. Hun heter ”NUCH Secret-Garden Born for Gold” . Broren hennes Secret-Garden Best Choice (1 cert- over 25 2 vk, med CK) har jeg brukt på noen tisper, og jeg har planer om å bruke han på et par til før han blir for gammel. Gjennom han får jeg inn Nico sine gener.

Ellers har jeg hatt litt ulike raser bl.a en border collie, to schåferhunder, og en tervueren, så jeg har allsidig erfaring med ulike raser.

Jeg har en gammel bullmastiff hannhund hjemme hos meg nå, NSUCH Bullebo`s Dixiland Dirty Dixson, i tillegg til mine golden jenter. Han og har vært en utrolig flott hund, og han har vunnet alt som er å vinne i utstillingsringen. Det toppet seg i 2004 da han ble BIS på Ålesund Hundeklubb sin utstilling, noe som omtrent ikke hadde skjedd før i denne rasen. Han og har hatt et fantastisk gemytt, og har vunnet flere ganger lydighet klasse 1, samt klasse to. Han var 7 år sist han vant en lydighetskonkurranse, og det er veldig bra for rasen bullmastiff. De er ikke lydighetshunder.

Simba 8,5 år gammel

I 2000 bodde jeg 6 mnd. i England hos ulike oppdrettere, og der tok jeg inn tre goldens, hvor Kinlochlagan Paddywhack (2 cert 1 res. Cacib) er den av hundene som har hatt størst betydning for mitt oppdrett. Hans sterke mentale styrke, han har godkjent funksjonsanalyse, og hans utrolig flotte farge, har gitt utallige arbeidsglade og vakre goldens.

Med min bakgrunn så liker jeg goldens som er aktive og glade hunder, i tillegg til at de skal være vakre å se på.  Men jeg liker mange andre raser og, og jeg kommer nok alltid til å ha en annen rase hos meg her i huset på Dyngeland. Huset er bygd på en hundevennlig måte, slik at hundene kan være sammen med oss mennesker, samtidig som de ikke går rundt beina på oss hele tiden. To store hundegårder har de og, hvor de er på dagtid, hvis været tillater det. Når valpene vokser opp er jeg opptatt av miljøpreging, og de første 3 – 4 ukene er de oppe i stuen, hvor vi er hele tiden. Når de er litt større flytter de ned hvor de andre hundene oppholder seg, og blir dermed veldig godt preget av både mennesker og dyr.Ellers jobber jeg som fullt som lærer på en ungdomsskole, hvor jeg har jobbet i 11 år, og jeg har faktisk rukket å bli 33 år selv, nå i 2006. Hunder er en livsstil, en krevende sådan, men en livsstil som alltid vil tilhøre meg.

Foran: Simba og Paddy - Bak f.v: Solstrimmans Secret Song of Saga ”Zeeta”, NUCH Secret-Garden Born for Gold “Nicita”, Secret Garden Champions Narnia- “Narnia”